Den amerikanske popkunstneren Andy Warhol (1928 – 1987) rakk i sin levetid å få samme stjernestatus på den kunsthistoriske himmelen som Edvard Munch, om enn med et helt annet visuelt uttrykk og en ganske annen personlig fremtoning. I forbindelse med Haugars store Munch utstilling denne sommeren byr det seg en passende anledning til å endelig føre disse to kunstnerne sammen, særlig med en presentasjon av den serie av malerier og silketrykk som Warhol laget direkte ut fra noen av Munchs mest kjente motiver – Skrik, Madonna, Selvportrett med knokkelarm og portrettet av Eva Mudocci.

Senhøstes 1982 arrangerte en norsk gallerist i New York en utstilling med over 100 arbeider av Munch. Andy Warhol, som holdt den norske kunstneren for å være en av de fire største gjennom alle tider, besøkte galleriet flere ganger i uken og lot seg til slutt overbevise om at han måtte lage nye og ”moderniserte” utgaver av Munchs bilder, slik han tidligere i sin karriere hadde gjort med Leonardo og en del andre store mestere. Foruten den opplagte grunnen at Munchs motiver tilhører noen av de mest kjente bildene i verden, kan det også ligge andre momenter bak Warhols beslutning. Til tross for at han alltid insisterte på at han var like overflatisk som sin kunst, så er det i hans valg av Skrik og Selvportrett med knokkelarm mulig å spore en noe dypere personlig refleksjon over egen angst og død. I likhet med Munch var han blitt skutt, og på dette tidspunktet hadde nylig også flere av hans venner i New York gått bort.

Utstillingen er kuratert i samarbeid med Anders Bjørnsen i Sparebankstiftelsen, og omfatter også de fire originale Munch trykkene, der et flertall sjenerøst er blitt stilt til rådighet av Munch museet.