Vikingveien i Vestfold

Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold. Det gjelder spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord. Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponerende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med sine vikingskip, både i kopi og original.

Vikingveien Larvik

Mølen i Larvik
Mølen i Larvik
Photo: Gunnar Berven

Mølen er et magisk sted

Også våre forfedre opplevde Mølen som noe helt spesielt. I løpet av jernalder og vikingtid ble det anlagt minst 230 små og store gravrøyser der, den største med en diameter på hele 35 meter. Mange tror at Mølen var gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten, småkonger som styrte deler av Norge i tidlig vikingtid. I kvadet Ynglingatal forteller skalden Tjodolv fra Kvine at Vestfoldkongen Øystein Fret er begravet under steinhaugen på raets spiss. Øystein ble født rundt år 765, i så fall må haugen være fra tidlig på 800-tallet. En spesiell, båtformet steinsetting som ble gravet ut i 1970-årene inneholdt jernnagler og kull og har antagelig inneholdt en brent båt. Man mener i dag at de fleste av gravrøysene på Mølen er anlagt i perioden 400-900 e. Kr, men noen av de store røysene oppe på åsen er antakelig fra yngre bronsealder, dvs. 1000-500 f. Kr.

Mølen er fredet og del av UNESCO Europeiske Geopark. Området har en særegen natur, botanikk og geologi.


Photo: Vikingbyen Kaupang

Kaupang – vår første by

I årene 2000-03 ble det gjennomført nye, omfattende utgravninger. Det ble funnet rester etter hus, veier, brygger og produksjon av diverse slag. I alt fant man over 10 000 gjenstander; fra glassperler til mynter, støpeformer, bronsebeslag og draktspenner, keramikk og kammer. Etterarbeidet pågår fortsatt og vil gi oss ytterligere kunnskap om vår vikingfortid og tidlig skandinavisk bykultur. Funnene forteller om et fast, levende samfunn med kontakt med hele Nord-Europa. Byen ble anlagt i løpet av det første tiåret på 800-tallet og strakte seg i et 500 meter langt belte langs Kaupangkilens vestside. Kaupang kan ha hatt cirka 500 innbyggere og ble forlatt en gang på 900-tallet. Det finnes også flere gravfelt fra vikingtid; på Nordre og Søndre Kaupang, på Bikjholberget og på Lamøya. Mange av gravene er arkeologisk undersøkt. Ikke langt fra Kaupang lå kongsgården, på det som idag er gården Huseby. 

Vikingbyen Kaupang er åpen for besøkende i sommersesongen.

 

Istrehågan – et skip av stein

Skipssettingen har så mye til felles med senere tiders vikingskip at vi velger å legge inn også Istrehågan på Vikingveien, selv om dette gravfeltet er enda eldre, antagelig fra 400-500 tallet, også benevnt folkevandringstid. 

Steinskipet ligger ved Jåberg i Tjølling, mellom Larvik og Sandefjord. Skipet er 24 meter langt og 9 meter på det bredeste.

 

Vikingveien Sandefjord


Photo: Gokstadhaugen

 

Gokstad – et vikingskip og en gravhaug

Da Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880 fikk vi for første gang solide kunnskaper om hvordan et vikingskip har sett ut. Gokstadskipet og gjenstandene er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. Du behøver ikke reise til Oslo for å se hvordan skipet ser ut. På Framnes kan du se kopien av skipet om sommeren, bygget i 1990 og ivaretatt av Båtlaget Gaia, som også har kopier av småbåtene fra Gokstadhaugen. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park.

 

Vikingveien Tønsberg

 

Rundt og i Tønsberg by finner vi fire store gravhauger på Farmannshaugen, Haugar og Oseberghaugen. De ligner hverandre i det ytre, men innholdet har vært svært forskjellig. Oseberghaugen i Slagendalen inneholdt det mest spektakulære funnet av alle kjente vikingtids gravhauger. Foruten selve Osebergskipet besto funnet av en lang rekke gjenstander fra både hverdagsliv og religiøs utøvelse, mange prydet med vakre utskjæringer i det vi kaller osebergstil. Skip og gjenstander er i dag utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.

Ved brygga i Tønsberg kan du se en kopi av Osebergskipet.

Oseberghaugen er restaurert og utstyrt med informasjonsskilter.

Saga Oseberg på Tønsberg brygge
Saga Oseberg på Tønsberg brygge
Photo: Einar Chr Erlingsen

 

Borgen på Fjellet

Borgruinene på Slottsfjellet er i hovedsak fra midten av 1200-tallet, og dermed et par hundre år yngre enn vikingtid. Men det har vært en form for forsvarsverker her også før 1200-tallet, kanskje tilbake i vikingtid. Da kong Sverre beleiret birkebeinerne på fjellet vinteren 1201/02 var det en treborg der oppe. Restene av Tunsberghus er uansett så interessante at den som følger Vikingveien også bør ta seg tid til en avstikker opp på fjellet. Derfra har man en av Vestfolds flotteste utsikter, til byen og fjorden og det vakre kulturlandskapet rundt. 

I Slottsfjellmuseets Vikinghall presenteres Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad, det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. I tillegg finnes historien om Osebergfunnet.

 

 

Vikingveien Horten


Photo: Midgard Historiske Senter

Borre - Et sted for Konger

Borrehaugene er enestående. Ingen andre steder er det flere storhauger fra tiden før og under vikingtid enn her. Opprinnelig lå det minst ni store gravhauger i området, samt tre gravrøyser og drøyt 25 mindre hauger. De fleste gravhaugene ligger innenfor det 182 mål store området som omfattes av Borreparken og utgjør et fredet kulturminne. Borre Vikinglag arrangerer annenhver sommer sitt vikingmarked i utkanten av parken. Dette er et sted hvor man virkelig kan fornemme historiens sus! Parken har stor betydning for det biologiske mangfoldet. Mange truede arter lever i de gamle løvtrærne, og flere spettearter og skogsdue har sine hekkeplasser her.

Enten din reise langs Vikingveien starter eller ender i Borre, så hører et besøk ved Midgard historisk senter med. Midgard har faste utstillinger som viser vikingfunn fra Borre og forskjellige sider av dagliglivet i vikingtiden. Utenfor senteret er det laget en arkeologisk lekeplass for barn hvor de kan leke forskjellige vikingleker, skyte med pil og bue og være med på “arkeologiske utgravninger”.

 

Du kan lese mer om Vikingveien her, (pdf). Utgitt av Vestfold fylkeskommune i 2010.

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer

Lukk