Pumpeparken i Stavern

Et gammelt torgområde bygd 1750 til 1770. Boliger for offiserer, embetsmenn, prest, postmester, håndverkere og mannskaper fra Fredriksvern Verft

Pumpeparken

Parken i Stavern er et gammelt torgområde, omgitt av garnisonens bygninger, bygd 1750 til 1770. Dette var boliger for offiserer, embetsmenn, prest, postmester, håndverkere og mannskaper fra Fredriksvern Verft. Disse 11 brakker, eller «barakker», som det også kan hete, hadde på det meste bortimot 2.000 mennesker boende. Vesentlig 2-roms leiligheter. Brannen i 1853 og den store bybrannen i 1883 tok en del, og i dag teller komplekset 5 brakker. Brakke 4, mot sør, var den største, også kalt Langbrakka, Telegrafbrakka eller Rådhusbrakka. I tilknytning ble oppført «Annekset» i 1753. Til hvert hus var det knyttet uthus med utedo og vedskjul.


I 1817 ble Det Kongelige Norske Søcadetkorps flyttet fra København til Fredriksvern Verft. De brukte midtseksjonen av Rådhusbrakka og utvidet «Annekset» med antakelig en av landets første gymnastikksaler.


Senere hadde Stavern sal for herredstyre og kommunestyre og formannskapsrom med kontorer i Rådhusbrakka. En periode var det «høiere almueskole» og middelskole her. Og etter 1997 er det en stiftelse under Stavern historielag som disponerer huset, med utleie til forskjellige virksomheter.

 

Samlingsplass og brønnstasjon

Mange tror at Stavern har så fin musikkpaviljong, og den kan også brukes for sang og toner. Men Pumpeparken er en av de best bevarte vannpumper i Norden, fra 1700-tallet. Brønnen er håndgravd, 23 meter dyp, og oppå står fire hole søyler med nikkepumpe. Kokevann og til drikke måtte hentes her av de som bodde i brakkene. Det var kvinnfolkarbeid å hente vann. Samlingssted, med mye sladder og deling av lokale nyheter, ja her traff du «folket».

 

Stavernpatriot

I Pumpeparken står bysten av banksjef, kjøpmann og ordfører for Stavern i 18 år, Einar Schøning (1899-1973). Som Stavernpatriot kjempet han for at stedet skulle få bystatus, noe som kom i 1943. Som venn av Herman Wildenvey fremførte Schøning hans dikt, som en dyktig skuespiller, og som guide i Stavern.


Minnesmerket ved Stavern kirke

Foran kirken var det en åpen plass i mange år. Etter 2. verdenskrig fikk kunstneren Ørnulf Bast i oppdrag å forme et minnesmerke med navnene på de 13 menn fra Stavern, som «gav sitt liv for vår fred». Fontenen er i lys granitt, formet som en 16- kant, og innrammet av et trekantet blomsterbed. Den skjellformede skålen har i midten ei trosse reist, og aller øverst de to symbolene som sjøfolk ofte bruker, ankeret og kransen.


Den runde formen uttrykker uendelighet, vannet er sjøfolkenes seilingsvei, og trossa står for samhold og trygghet. Ankeret er det gamle symbolet for håpet og det evige feste. Noen relieffer viser sjøfolk til rors som gjør sin dont for folk og fedreland.

 

Ode i kirkedammen
Kirkedammen er rester etter et gammelt damanlegg, som del av det gamle vollgravsystemet, og her var i tidligere tider vaskeplass for klær. Etter krigen flyttet pressemannen og forfatteren Odd Hjort-Sørensen til Stavern. Han er kjent fra sine bøker om Toya og Bjurra. Ørnulf Bast formet gutten som sitter ensom i kirkedammen, og har rundt en vakker grønn idyll. «Stavernsgutten», kjent fra versene O. Hjort-Sørensen skrev om Ode i kirkedammen:


Jeg sitter her i dammen, er naglet steinhardt fast.
Jeg er et bronsearbeid av billedhugger Bast.
Mens andre unger leker ved Kaken og Corntin,
Så sitter jeg alene i plaskedammen min.
Søstra «Stavernspiken» har fått plass i parkbeplantningen ved torget.


Stavernguiden Nils Melau, stavernguiden.no

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer

Lukk