På toppen av det populære turområdet Skibergfjell står en tilsynelatende enkel granittsøyle med en langstrakt historie.

Helt fra grekeren Eratosthenes regnet ut jordens omkrets med kun en stokk 200 år f.Kr. og frem til i dag har det blitt brukt mange ulike metoder for å beregne jordens størrelse. Den sekskantede granittsøylen på Skibergfjell representer en av dem.

Målingsarbeid

På 1860-tallet startet Den Europeiske Gradmålingskommisjon et internasjonalt prosjekt for bedre å kunne bestemme jordens form og størrelse. Langs hele Europa fra Sicilia i Italia til Levanger i Nord-Trøndelag ble det satt ned punkter som skulle brukes i målingsarbeidet.

Søylen på Skibergfjell ble satt opp i 1876 og er en del av dette langstrakte nettverket. Lignende søyler finner vi også andre steder i landet, blant annet på Gelinåsen i Hurum, men det skal også ha vært punkter på kjente fjelltopper som Gaustatoppen, Kolsås, Oppkuven, Spåtind, Tronfjell og Ronden.

Ved å bygge opp et nettverk med punkter og måle vinkler mellom dem i tillegg til noen få avstandsmålinger kunne man til slutt beregne lengden på hele strekningen. Lengen man kom frem til ble så kombinert med astronomisk bredde og lengde for å bestemme jordens form og størrelse.

I siste halvdel av 1800-tallet hadde man god kunnskap om jordens omfang så prosjektets formål var å undersøke hvor godt datidens ellipsoide (en matematisk flate brukt til å regne ut høyde over havet)faktisk passet til virkeligheten. Norges bidrag var å måle strekningen fra Svinesund til Levanger.

Etablering av Kart og landmåling

Historien om Skibergfjell som målepunkt slutter imidlertid ikke der. En 10-20 meter unna granittsøylen står en kvadratisk søyle av betong. For å kunne lage nøyaktige og detaljerte kart over Norge på 1900-tallet måtte det først etableres et nettverk av trigonometriske punkt, dvs, et trekantnettverk med punkter hvor koordinatene var kjent.

Punktene ble gjerne lagt på høyder, åser og fjell med god utsikt hvor man kunne se til andre trigonometriske punkt. Betongsøylen ble bygget som en del av det som kalles første ordens grunnlagsnett, senere stamnettet. Det første og mest grovmaskede av trekantnettverkene. Senere ble det laget flere og mer finmaskede nettverk av trigonometriske punkt som dekket hele landet.

Men også nær vår egen tid har Skibergfjell blitt aktivt brukt i landmåling. Kun noen meter fra betongsøylen er en bolt av metall satt ned i fjellet. Her ble det blant annet utført GPS-målinger på 1990-tallet. Skibergfjell har således vært et viktig punkt i det geodetiske grunnlagsnettet i 150 år.

Hvordan komme seg til Skibergfjell

For å komme til Skibergfjell må man kjøre mot Eidsfoss langs vestsiden av Bergsvannet og ta av inn på Brekkeveien. Her er det en bomvei du må betale for å bruke. Veien opp er vinterstengt.

Fra parkeringsplassen tar det ca. 1 time å gå opp til toppen av Skibergfjell. Ikke glem å gå innom Vestfjellet som det nå er slått fast er Vestfolds høyeste fjell. Hvis det har regnet så ta gjerne med skotøy som tåler vann for enkelte partier kan være svært bløte.

Bruk de fine turdagene og ta turen opp til Skibergfjell fra hvor man en gang målte jordens omkrets. God tur!

Kilde: Holmestrand kommune

Fra Skibergfjell ble jordens omkrets målt