Herregården

Larvik var på 1600- og 1700-tallet et dansk grevskap, og spor etter dette kan du finne flere steder i byen. Det viktigste er Herregården. Den store laftede tømmerbygningen ligger midt i det historiske hjertet av Larvik, og har en spennende historie. Om sommeren er Herregården kanskje like kjent for familieaktiviteter og som vakkert rekreasjonsområde.

Larvik Museum
Photo: John Nilsen

Larvik museum har daglige omvisninger i Herregården klokka 13, 14 og 15 hele sommersesongen. På runden i grevens gemakker kan du bli bedre kjent med bygningens flotte interiører, og få høre spennende historier om bygningen og om de som har brukt den.

 

Også de små har mulighet til å bli bedre kjent med Herregården. Hver dag klokka 12 arrangeres aktiviteter spesielt beregnet på barn. Du kan for eksempel bli med på å lafte sammen en hytte i tre, og gå på skattejakt og rebusløp i Herregårdshagen. Kanskje hele familien vil være med på en vandring i Comtesse Juliane Sophies fotspor? Grevedatteren Juliane Sophie var bare ni år gammel da hun flyttet fra København og bosatte seg i Herregården. På denne vandringen kan du bli bedre kjent med både henne og Larvik på 1700-tallet. Andre aktiviteter er høytlesing av skumle historier fra Herregården, og et lite verksted hvor man kan lage sitt eget herregårdshoff.

 

Når alle er slitne etter en lærerik dag i Herregården, kan man låne et teppe og ha piknik i hagen med medbrakt mat, eller kjøpe nystekte vafler i Herregårdskaféen. Herregården er åpen hver dag fra 24. juni til 20. august, og helgeåpent fram til 24. september.


Photo: Larvik museum

Herregården – den høygrevelige residens

I 1671 skjedde det noe som gjorde at utviklingen i Larvik skilte seg fra mange av de andre småbyene langs kysten: Larvik ble residensby for den norske stattholderen og kongssønnen Ulrik Fredrik Gyldenløve.

 

Ulrik Fredrik Gyldenløve var sønn av kong Fredrik 3. Han var født utenfor ekteskap, og kunne derfor ikke arve tronen, men kongen ga ham en sentral plass ved hoffet. I 1664 ble han utpekt til Norges stattholder, den aller høyeste stillingen i Norge, nest etter kongen.

 

Gyldenløve trengte en residens der han kunne bo under oppholdene i grevskapet sitt, og hvor kongen og prominente gjester kunne innlosjeres under besøk i Larvik. Herregården, eller «Residensen» som den ble kalt i samtiden, ble påbegynt i 1674.

 

I august 1677 sto bygget ferdig innredet, akkurat i tide til grevens bryllup. Dette var grevens tredje bryllup. Hans første ekteskap ble aldri godkjent av kongen og det andre ble oppløst etter noen år. Vielsen av greve Ulrik Fredrik Gyldenløve og den da 17 år gamle Antoinette Augusta av Aldenburg fant sted i Larvik kirke, som også sto ferdig i 1677.

 

Rundt Herregården ble det også laget et praktfullt hageanlegg, Norges største barokkhage. Her fantes karpedammer, alleer, frukthage, urtehage og et eget orangeri der det blant annet ble dyrket fikener og meloner.

 

Grevetittelen ga Gyldenløve stor makt og mange privilegier i Larvik. Han eide byen, jernverket og sagene på Langestrand. Greven hadde rett til å arrestere og reise sak mot innbyggerne i grevskapet, og til å straffe. Han eide kirkene og ansatte prestene. Alle som bodde innenfor byens grenser måtte betale skatt til greven, mens de som bodde utenfor bygrensen hadde arbeidsplikt på hans eiendommer.

Larvik Museum
Photo: John Nilsen

Etter Gyldenløves død gikk grevskapet i arv til hans sønn og sønnesønner. I 1807 kjøpte danskekongen grevskapet. Herregården ble solgt til Larvik by i 1821, samtidig som grevskapet slo seg sammen med Jarlsberg, og ble til Jarlsberg og Larvik amt.

 

Det tok ikke lang tid fra den siste greven hadde forlatt Herregården til bygningen ble tatt i bruk til helt andre formål. Allerede i 1814 ble Herregården brukt som byens rådstue, og fra 1820-årene ble Herregården brukt som skole, teater og prestebolig. Både prestegårdskjøkkenet i Herregårdens vestfløy og skolestua i østfløyen er spor etter denne tiden.


Aleksander Vågen Oxholm, larvikmuseum.no

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer

Lukk